Tunga



 Da jeg ble 10 år, var tiden kommet for å begynne i skoleklassen med de store elevene. På grunn av fars arbeid, måtte vi flytte fra Oksebotn til et nytt sted: Tunga.  Her var det en litt større vokterbolig med første etasje av solid steinmur. Skoleveien ble 5 kilometer kortere, men transporten foregikk på samme måte som før.

På Tunga var det også en ordentlig seter med skikkelig bolig og eget fjøs med plass til stor budskap med kyr og kalver fra gårder i Hallingdal. Kyrne kom med tog i spesielle kuvogner. De kom tidlig på sommeren når det begynte å bli grønt.

 

Jeg var ofte med på å frakte melkespannene ned til toget for å bli sendt til meieriet. . Jeg syntes det var så koselig med de snille kuene, og var ofte med for å hente dem til båsen for melking. Jeg kan ikke forstå at noen er redde for kyr!

Etter noen år ble det en forandring. Det var blitt bestemt at fjellområdet rundt Tunga skulle benyttes til forsøk med tamrein. Om høsten flyttet en samefamilie hit, som sammen med flere andre, skulle sørge for tamreindrift i området rundt oss. Det ble satt opp reingjerder og reinen ble samlet i flokker og merket med eiernes spesielle snitt i øret. Jeg syntes det var blodig og brutalt, spesielt under slaktetiden. Da var det gøyere med lassokasting, det å forsøke å fange en spesiell rein i flokken som var i bevegelse.. Høyeste mote var å gå med skotøy laget av reinskinn: skaller, men det kunne fort bli kaldt hvis de ble våte.  Vi brukte dem mest til pynt.

                                                              Sommerferie

Når far hadde sine få fridager om sommeren, tok vi oss gjerne en liten ferietur til andre kanter av landet. Vi reiste f.eks strekningen Gudvangen—Lærdal—Gol med buss og båt. Lite reisevante som vi var med buss, satte vi oss bakerst i bussen og jeg tenker med grøss og gru tilbake på de turene!

Da var det noe helt annet med turen til Fagernes-Gjøvik og Hamar med båt på Mjøsa.

Om høsten var far og jeg mye i Hallingdal for å plukke tyttebær. Vi var litt nervøse i traktene rundt Flå og Vassfaret på grunn av alle bjørnehistoriene, men vi kom oss alltid  helskinnet hjem igjen, med masse bær.

Ellers var det masse blåbær og multer å hente på fjellet der vi bodde. Det ble syltetøy og saft til å sette i kjelleren som vinterproviant. Vi hadde mange koselige dagsturer med termos og niste i flott høstnatur. Vi var ofte sammen , flere familier, og  hadde det gøy med kaffikos. Vi satte gjerne fyr på litt kreklinglyng for å holde myggen på avstand med sur røyk.

Mørke skyer truer

Det begynte å skje ting ute i verden. Samene solgte og overlot reinene til andre. Noen  reinsdyr ble til og med lastet inn på toget og  sendt ut av landet. Krig og ufred begynte å gjøre seg gjeldende , også nær oss. Vi pakken en ryggsekk som ble sendt til Finland. Her raste vinterkrigen.  Lange godstog med flydeler passerte. Noen begynte kanskje å hamstre litt.

Påsken  1939 var stølsbygningen gjort om til ungdomsherberge. Her  bodde det både engelske og tyske turister.  Alle utlendingene fikk mobiliseringsvarsel samtidig, på selve påskeaften. Som inviterte gjester, ble vi vitner til dette, og til oppbruddet som fulgte.