Jeg har tidligere prøvd meg som interiørblogger i innlegget "Mitt mislykkede liv", denne gangen skal jeg teste en ny genre: motebloggen. Og selvfølgelig (for alle som kjenner meg) skal det handle om vesker.
Jeg kan huske min første veske. Det var en skulderveske av svart plast, men en hvit ytterlomme med Mikke Mus og Pluto på. Pappa hadde vært på jobb-reise til Rio de Janeiro og kom hjem med denne gaven til meg. Jeg var 6 eller 7 år gammel, og vesken overlevde aggressiv romrydding, overgangen fra irriterende drittunge til irriterende tenåring, og så videre. Min egen sønn viste imidlertid liten interesse for vesken, noe som i følge pappaen var "like greit". For det var kanskje denne svarte plast-herligheten som sådde frøet som skulle springe ut i fullstendig veskelidenskap i voksen alder.
Apropos voksen alder, som ung voksen med fast jobb og inntekt, gjorde jeg mitt første minneverdige veskekjøp. Jeg hadde beundret vidunderet i flere uker i første etasje hos Sundt. Brunt skinn, med et utall lommer og glidelåser, akkurat stor nok til hårbørsten, lommebok og nøkler samt min neonrosa lipgloss. Året var 1986, vesket kostet ca 400 kroner og jeg syntes dette var rådyrt.
25 år senere, og med litt bedre råd, er veskebyen Bergen blitt alt for liten for mine behov. Fullstendig idiotisk for en lavtlønnet sykepleier,selvfølgelig. Jeg har hatt noen store reiseopplevelser i min tid, Akropolis i måneskinn, Bangkoks flytende marked osv. Jeg hadde like mye gåsehud på Selfridges i London da jeg befølte en svart Pradaveske, som da jeg tok steget inn i Peterskirken i Roma. Gud er i detaljene, sies det,og for et materialistisk beist som meg, er det like mye storhet i en marmorskulptur hugget ut av Michelangelo, som i et perfekt behandlet stykke kalveskinn preparert av en av Michelangelos nålevende etterkommere.
Okei, det har blitt noen håndvesker iløpet av årene. Hvordan finansierer jeg dette? Jo ved å ikke røyke. Pengen jeg ikke kjøper sigaretter for, blir altså brukt til å tilfredstille min håndveske-trang.
Nå for tiden vurderer jeg å trappe opp ikke-røykingen min, til f.eks 20 om dagen. Da snakker vi om Chanel-veske innen et år, minst!
