Skoledager

Så ble jeg 7 år, og skolegutt. Skolen var på Ustaoset, «skolebussen» var toget. Vi måtte ta et godstog begge veier. Skolen var inndelt i to klasser, minsteklassen, som jeg gikk i, dro hjemmefra tirsdag, torsdag og lørdag. Toget gikk 08.30 og på grunn av forsinkelser hendte det at vi ikke var hjemme før i 20-tiden om kvelden, kalde, trøtte og sultne. Vi hadde niste med oss, brødskiver og melk eller  kakao på Hansa brusflasker. Toget stanset ved flere vokterboliger der det bodde skolebarn. Jeg har ofte tenkt på det ansvaret den godt voksne konduktøren hadde for å bringe oss frem og tilbake, vi var  ikke alltid like snille og veloppdragne.

Når snøstormen raste var det godt å holde i «handa hans far» på vei fra toget til døren der hjemme.

 Sommerferien var alltid en spennende og livlig tid. Det var to støler i full drift i Oksebotn, på vår side av vannet hadde de kuer og kalver mens det på andre siden av vannet var hundrevis av geiter. Jeg synes det var så koselig å bli med for å hente kyrne og sette dem på båsen så de kunne melkes. Det hendte vel at jeg kom hjem med en melkeskvett som betaling for innsatsen På stølen på den andre siden av vannet trengte de ved til osteproduksjonen. Veden måtte lastes ombord i båt, og noen ganger ble jeg kanskje litt vel ivrig med lastingen, og kom hjem dryppende våt etter å ha ramlet i vannet. Det ikke dypt og jeg var sjelden våt over nesetippen, men det var iskaldt smeltevann rett fra Hardangerjøkulen. Heldigvis var veien kort inn på kjøkkenet for å få tørt tøy og formaninger. De to første årene av skoletiden min, holdt skolen til i stasjonsbygningen på Ustaoset, i et tidligere venterom.  Så flyttet vi inn i en flott, nybygget skolebygning med alt moderne utstyr.  Her fikk jeg min første filmopplevelse da læreren viste en dyrefilm som gjorde stort inntrykk. Det var også her jeg lånte min første bok på skolebiblioteket. Boken handlet om lappegutten Lågje. Dette var i den tiden da samene ble kalt lapper.

Liv og røre på Finse

Sonja Henie

Laila Schou Nilsen

Birger Ruud

Hvert år ble det arrangert skoleskirenn på Geilo.  Et år ble det  arrangert skirenn på Finse, både for oss skolebarn, og på ordentlig for voksn., på selveste17.mai.  På denne tiden trente Sonja Henie kunstløp i ishallen på Finse, og Laila Schou Nilsen kjørte utfor og slalåm fra Finsenuten.  Selveste Birger Ruud kom for å se på oss guttene som hoppet. Jeg var 9 år da jeg fikk pokal for «god innsats», overlevert av hopplegenden selv.  Finse var vår viktigste stasjon. Her stoppet togene når vi skulle på langturer og her var det butikk med alle de varene vi hadde bruk for selv.Mor brukte telefon for å bestille, og varene kom til oss med godstog neste dag. Juletrefestene på Finse var alltid høytidelige  og livlige. Alle familiene som bodde i nærmeste omkrets møttes. Her kom mor og far og små og store.

Juletrefest på Finse januar 1932. Unge Knut med genser, i midten foran.

 Alle hadde med seg noe godt hjemmefra, kaker og smørbrød, og det ble servert kaffe, kakao og brus. Jeg husker en gang alle måtte overnatte på Finse etter en slik sammenkomst. Det var blitt uvær og vi kunne ikke bruke sykkeldressin. Den natten lå jeg under en skolepult, tror jeg. Det var i hvert fall godt å komme hjem til sin egen seng dagen etter!

Påske i fjellet

I påske leide vi ut andre etasje til påskegjester. Mor syntes det var greit og likte å lage mat, og gjestene satte stor pris på å få være hos oss i fjellet for å nyte sol og flott natur.

Jeg syntes det var kjekt når far hadde tid til å bli med på skitur. Det hendte vel at vi fikk med oss mor også, men hun var kanskje litt mer forsiktig med å sette utfor, og jeg var kanskje litt vel vågal for å vise meg frem. Vi kom oss alltid vel hjem, og koste oss med barnetimen i radio.

                  

Påske i Oksebotn 1935.