lørdag 21. mars 2009

Føkkings brød

Rema 1000’s reklamekampanje har budskapet: ”Det enkleste er ofte det beste”. Dette er muligens sannheten inne kolonialbransjen (selv om jeg ikke er helt sikker), men det er i hvert fall tilfelle når det gjelder mat.
Mel + vann blir lim. Min mor påstår at det var slikt lim hun og venninnene brukte når de limte glansbilder inn i glansbildealbumene sine. Jeg vet ikke om det stemmer, dette var rett før krigen, rett etter steinalderen.
Mel + vann + gjær blir mat. Variasjonene er uendelige, min favoritt er foccacia. Hvis man overholder de matematiske forutsetningene for god deig: 9 – 3 -3 (9 dl mel, 3 dl vann og 3 splæsjer med god olivenolje), blir resultatet vellykket. En pose tørrgjær(50 g) blir blandet med litt næring for gjærsoppen, m.a.o bittelitt sukker og en klype salt. Vannet skal være litt varmere enn fingrene, jeg pleier å vispe det sammen med gjærblandingen til alt skummer. Så tilsettes melet og olivenoljen. Deigen skal være litt småsleip og klissete. Jeg pleier å tilsette 3-4 never med grovhakkede grønne olivener på slutten av eltingen. Det er også godt med soltørket tomat, urtekrydder, hvitløk etc. En deilig variant er å legge tynne tomatskiver utover den steikeovnsklare foccaciaen, samt drysse over litt pizzakrydder.
Den ferdigeltede deigen må få hvile, 30 – 60 minutter, Jeg gnir så mine reine sykepleiehender inn med olivenolje, og smører den klissete deigen utover en bakeplate. Når deigen er fordelt jevnt utover, er det på tide med en ny hviletid, ca en halvtime. Når etterhevingen er ferdig, og steikeovnen er klar (225 grader), lager jeg masse små groper i deigen med fingertuppene. Jeg heller over mer olje, noe av denne renner ned i gropene. Så er det bare å drysse over havsalt. Pass på at det er av den flakete typen, og ikke svære saltkrystaller av typen veisalt.
Steikingen skulle være unnagjort i løpet av 10-15 minutter. Foccaciaen kan nytes umiddelbart, som tilbehør til salat, suppe, tapas, eller alene.
Det er ikke alle som klarer å uttale ordet foccacia (fo:katsjia), jeg har fått spørsmål, fra ellers meget dannede gjester, om de kan få oppskriften på føkkabrødet. Det er ikke pent å le i slike situasjoner.

tirsdag 17. mars 2009

Om blekksprut og kjærlighetssorg

Vi har mange forestillinger om hjertet, både som organ og som symbol, og som bolig for store følelser. Noen vil hevde at selve sjelen er tilknyttet hjertet. Enkelte mennesker blir kreditert ”et hjerte av gull”, og selv om denne tilstanden ville vært livstruende fra et medisinsk synspunkt, er det ikke tvil om at dette er en hedersbetegnelse på et godt menneske. Hjertet og kjærlighet henger nøye sammen, både i diktning, kunst, i alle former for popkultur og i folks bevissthet. Går det skeis med kjærlighetslivet, sier vi at man har fått et knust hjerte. Og så kommer spørsmålet: Går det an å få ”knust hjerte”, og er dette i så fall farlig? Går det an å bli så ulykkelig at det gir kroppslige målbare resultater?
Og svaret er selvfølgelig:jada. Tilstanden har litt forskjellige navn: Takotsubo Syndrom, Takotsubo Cardiomyopathy, eller litt mer dramatisk: Broken -Heart Syndrome.
Det som kjennetegner mennesker med Takotsubo, er at de blir oppfattet som hjerteinfarkt-pasienter.
Diagnosen hjerteinfarkt blir stilt ut fra en rekke kriterier: pasientens tilstand (bryst-smerter, tung pust m.m), elektrokardiogram (EKG), blodprøver og ultralyd av hjertet. En Takotsubo-pasient scorer ofte på alle disse testene, og blir som regel sendt rett til hjertekateterisering for å lete etter tette blodårer i hjertemuskelen. Forbauselsen er stor når dette ikke blir funnet. En ukes tid senere har Takotsubopasienten ofte ingen symptomer på hjertesykdom mer. Det som er fellesnevneren hos disse menneskene, er en eller annen krise eller stress-situasjon som ligger forut for hendelsen, av typen samlivsbrudd og/eller økonomiske vanskeligheter. Den typiske Takotsubo-pasienten er en kvinne som har passert overgangsalderen.
Og hvorfor navnet Takotsubo? Legevitenskapen er full av mannlige forskere, med svært prosarisk tilnærming til virkeligheten. Ved ultralydundersøkelse av hjertet til denne pasientgruppen, oppdaget man at det venstre hjertekammeret (det som pumper blodet ut i kroppen), oppførte seg på en merkelig måte. I stedet for å fungere som den perfekte pumpen det er, antok hjertekammeret en merkelig fasong. Denne fasongen minner om de fellene som japanske fiskere bruker til å fange blekksprut med, en type leirkrukke med smal åpning. Denne blekksprutfellen heter på japansk takotsubo, derav navnet på tilstanden.
Jeg vet jo ikke, men jeg tipper at disse legene var fornøyde med å kunne finne et slik navn. Det har aldri gitt noen slags status i medisinske miljøer, det å være opptatt av kjærlighetssorg og kvinner i overgangsalderen.

Kilder:
Virani m/fl: Takotsubo Cardiomyopathy, or Broken-Heart Syndrome (2007)
Lisi m/fl: Takotsubo Cardiomypathy in a Caucasian Italian Woman – Case Report (2007)