fredag 20. november 2009

Global frokost - finnes den?

Her forleden fikk jeg en skikkelig utfordring en tidlig morgenstund på jobben. En av pasientene jeg hadde ansvar for, var en mann fra India, som ikke snakket et ord norsk. Eller engelsk. Noen år i helse&omsorgs-bransjen har lært meg ett og annet om kommunikasjon med fremmedspråkelige, man kommer veldig langt med simpel høflighet, et vennlig smil og litt miming. Men ikke alle ting er like lett å kommunisere. Det skulle jeg også få erfare. Det var nemlig tid for frokost.
-Hva kan jeg servere til frokost til en som er fra India? spurte jeg meg selv. Skinkepålegg og pølse er noe vi alltid unngår når vi ikke har kartlagt pasienten helt i forhold til etnisitet og religion. Grovbrød har jeg lært meg at er et nord-europeisk fenomen. Mange fra Asia har problemer med melkeprodukter. Derfor bestemte jeg meg for det som jeg trodde var frokostens universelle språk: nemlig toast med marmelade, og te.
Mannen takket høflig(tror jeg!), og spiste maten sin. Men jeg kunne ikke la denne problemstillingen hvile, ettersom jeg er oppdratt til "å arbeide og undervise kunnskapsbasert". Mitt spørsmål ble: finnes den universelle frokosten? Og i så fall, hva er den?
Etter et kjapt og skammelig overflatisk litteratursøk har jeg kommet til følgende : Alle mennesker spiser et frokostlignende måltid om morgenen (gitt at de har tilgang på mat).Men hva de spiser varierer fra verdensdel til verdensdel, fra land til land og fra landsdel til landsdel.
Den kontinentale frokosten er med andre ord ikke interkontinental!
Hva spiser man så til frokost i India? Jo, det kommer an på hvor på dette enorme kontinentet man befinner seg. Men ulike brød/lefselignende bakverk (som nan og chapati) går igjen de fleste steder, sammmen med ulike former for grønnskakscurry, chutney og frukt. Hos naboen Pakistan brukes det kjøttretter sammen med nan. I sør-øst Asia er det ulike risretter , både søte og salte, som går igjen, samt suppe med nudler.
China har utallige frokostvarianter, regionsavhengige. Tilbudet varierer fra ulike grøt-typer til risretter og omeletter. En god frokost i Japan består ofte av en eller annen form for sjømat, ris og fermenterte soyaprodukter.Miso-suppe er en klassiker her.
Australia, USA/Canada har ganske like mattradisjoner når det gjelder frokost, og disse kjenner vi jo godt gjennom den kulturelle påvirkningen vi utsettes for. I Sør-Amerika er man også influerte at dette mange steder, mens man også finner innslag av lokale spesialiteter som tamales etc. Den europeiske frokosten avhenger igjen av hvor man er, regelen er at frokosten blir mer og mer bastant jo lenger nord man kommer.
I Midtøsten er nan eller pita-lignende bakverk et viktig innslag, ofte sammen med fetaost, marmelade, honning og nøtter. Yoghurt er også et viktig innslag, samt bønner og linser.
Den afrikanske frokosten er like variert som selve kontinentet, men mange steder blir maisgrøt, og andre grøttyper brukt, ofte sammen med stekte retter.
Da har vi kommet rundt kloden. Dessverre kan det by på problemer å fremskaffe grønnsakscurry og nan kl 07.30 om morgenen, selv fra et av landets største kjøkken. Derfor vil nok frokosten (og selvfølgelig andre måltider) bli en svært variert opplevelse for de av landets fremmedkulturelle som opplever en akuttinleggelse på sykehus. Og på sykehusposter over hele landet, vil sykepleiere demonstrere sin uvitenhet om dette emnet, hver eneste dag. Det er ikke en trøst. Det er bare slik det er.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar