lørdag 21. mars 2009

Føkkings brød

Rema 1000’s reklamekampanje har budskapet: ”Det enkleste er ofte det beste”. Dette er muligens sannheten inne kolonialbransjen (selv om jeg ikke er helt sikker), men det er i hvert fall tilfelle når det gjelder mat.
Mel + vann blir lim. Min mor påstår at det var slikt lim hun og venninnene brukte når de limte glansbilder inn i glansbildealbumene sine. Jeg vet ikke om det stemmer, dette var rett før krigen, rett etter steinalderen.
Mel + vann + gjær blir mat. Variasjonene er uendelige, min favoritt er foccacia. Hvis man overholder de matematiske forutsetningene for god deig: 9 – 3 -3 (9 dl mel, 3 dl vann og 3 splæsjer med god olivenolje), blir resultatet vellykket. En pose tørrgjær(50 g) blir blandet med litt næring for gjærsoppen, m.a.o bittelitt sukker og en klype salt. Vannet skal være litt varmere enn fingrene, jeg pleier å vispe det sammen med gjærblandingen til alt skummer. Så tilsettes melet og olivenoljen. Deigen skal være litt småsleip og klissete. Jeg pleier å tilsette 3-4 never med grovhakkede grønne olivener på slutten av eltingen. Det er også godt med soltørket tomat, urtekrydder, hvitløk etc. En deilig variant er å legge tynne tomatskiver utover den steikeovnsklare foccaciaen, samt drysse over litt pizzakrydder.
Den ferdigeltede deigen må få hvile, 30 – 60 minutter, Jeg gnir så mine reine sykepleiehender inn med olivenolje, og smører den klissete deigen utover en bakeplate. Når deigen er fordelt jevnt utover, er det på tide med en ny hviletid, ca en halvtime. Når etterhevingen er ferdig, og steikeovnen er klar (225 grader), lager jeg masse små groper i deigen med fingertuppene. Jeg heller over mer olje, noe av denne renner ned i gropene. Så er det bare å drysse over havsalt. Pass på at det er av den flakete typen, og ikke svære saltkrystaller av typen veisalt.
Steikingen skulle være unnagjort i løpet av 10-15 minutter. Foccaciaen kan nytes umiddelbart, som tilbehør til salat, suppe, tapas, eller alene.
Det er ikke alle som klarer å uttale ordet foccacia (fo:katsjia), jeg har fått spørsmål, fra ellers meget dannede gjester, om de kan få oppskriften på føkkabrødet. Det er ikke pent å le i slike situasjoner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar