Vet ikke om det er dagen i dag, 8.mars, eller om det bare er
støvlaget på møblene og smulene på gulvet, men jeg fikk altså
en voldsom trang til å oppsummere min tilværelse. Det viser seg at jeg lever
et mislykket kvinneliv!
I dag har vi kvinner visstnok alle muligheter, og en haug med valg som våre
I dag har vi kvinner visstnok alle muligheter, og en haug med valg som våre
forgjengere på 50-tallet bare kunne drømme om. Hva innebærer
så disse mulighetene? Jo, en uendelighet av muligheter til å mislykkes.
Hvis jeg hadde blitt født et halvt århundre tidligere, hadde
planen for dagen vært klar. Planen for uken også. Jeg hadde luftet sengetøy og
vasket gulv, strikket og hørt på radio, formet nette og like store kjøttkaker
slik at de var klare til steking, og kanskje polert salongbordet med teakolje. Hvis jeg hadde vært sparsommelig med husholdningspengene, kunne jeg
så disse mulighetene? Jo, en uendelighet av muligheter til å mislykkes.
Hvis jeg hadde blitt født et halvt århundre tidligere, hadde
planen for dagen vært klar. Planen for uken også. Jeg hadde luftet sengetøy og
vasket gulv, strikket og hørt på radio, formet nette og like store kjøttkaker
slik at de var klare til steking, og kanskje polert salongbordet med teakolje. Hvis jeg hadde vært sparsommelig med husholdningspengene, kunne jeg
kanskje tatt bussentil byen og kjøpt meg en ny hofteholder.
I dag, 8. mars 2012, har jeg som heltidsarbeidende, en sjelden fridag.
I dag, 8. mars 2012, har jeg som heltidsarbeidende, en sjelden fridag.
Mens jeg nå bruker 10 minutter av den til å blogge, har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke lufter sengetøyet og vasker gulvene. Kjøttkaker lager jeg ca hvert annet år, det er jeg heller
ikke stolt av. Jeg behøver ikke å be min mann om penger til en bytur,
ikke stolt av. Jeg behøver ikke å be min mann om penger til en bytur,
og har råd til å dra til f.eks London for å kjøpe noe (ikke hofteholder altså),
men når skal jeg få tid til det?
50-tallets kvinneideal skulle være fiks på håret og smal om midjen, ha velstelte barn, plettfritt hjem og en fornøyd ektefelle. Hvordan er så kvinneidealet i dag? Jo, man skal være fiks på håret og smal om midjen (og rompen og lårene osv), ha velstelte barn, plettfritt hjem
50-tallets kvinneideal skulle være fiks på håret og smal om midjen, ha velstelte barn, plettfritt hjem og en fornøyd ektefelle. Hvordan er så kvinneidealet i dag? Jo, man skal være fiks på håret og smal om midjen (og rompen og lårene osv), ha velstelte barn, plettfritt hjem
og en fornøyd ektefelle. I tillegg skal man ha en lang utdannelse,
en strålende karriere og gjerne et par styreverv, være engasjert i FAU, borettslaget og i den generelle samfunnsdebatten, samt kunne ta fantastiske bilder av de velstelte barna
og det plettfrie hjemmet, kakene, strikketøyet, hunden, kattene og potteplantene,
for å legge alt sammen ut i bloggen (som man oppdaterer hver dag).
Aldri har vel kvinner hatt flere arenaer å mislykkes på! Jeg har prøvd å se litt tilbake i mitt eget liv, for å finne ut når det gikk galt.
-Jeg burde nok ha fått flere barn, og gjerne litt tett, slik er jo trenden i dag. Et barn er ikke nok til å oppnå troverdighet som MOR. Det hjelper ikke at jeg er veldig fornøyd med det barnet jeg har, så lenge det bare er han. Jeg var nok all for ung da jeg ble mor også, i dag bør man
visst være småbarnsmor når man er i 40-årene.
-Jeg burde nok ha gjort et annet yrkesvalg. Jeg husker godt den dagen jeg sluttet på mitt daværende arbeidssted for å starte på sykepleierutdanningen.
En av mine kvinnelige kolleger, en dame som jeg hadde hatt som forbilde og respektert, rynket på nesen og sa følgende:
-At du ikke heller vil bli lege, du som er så flink og all ting!
Allerede da burde jeg skjønt at jeg var på gale veier. Nå blir jeg minnet om min totale mangel på status nesten daglig, i form av spørsmål og utsagn som for eksempel:
-Søster, kan du finne en vase til disse blomstene?
-Vennen, kan du ta ut dette bosset og finne et glass med vann?
Jeg tror ikke at noen med bachelor -grad i for eksempel økonomi blir kalt for ”vennen” i profesjonelle sammenhenger. Kanskje heller ikke i private sammenhenger, når jeg tenker etter.
Ingen ville heller finne på å spørre en ingeniør om å finne en blomstervase heller. Men den største og viktigste mangelen på status og anerkjennelse får jeg demonstrert hver måned, i form av min egen lønnsslipp!
-Jeg burde ha satset mer på hus&hjem&livsstil. Jeg synes hjemmet mitt er greit, men det er ikke ”bonytt”-fint. Hvis man sammenligner det med disse oppussingsprogrammene, så er det mer ”før” enn ”etter”, mer ”shabby” enn ”chic”.
Fritiden er også feil. Jeg leser de gale bøkene. Har aldri strikket et pledd. Reiste til Lanzarote, når jeg burde ha reist til Machu Piccu. Veltet meg på en strand på Kreta i stedet for å sykle i Toscana. Men først og fremst har jeg feilet når det gjelder dokumentasjon. Det har blitt for lite bilder av cupcakes og hageblomster. For lite blogging om nye sofaputer og lamper. Derfor starter jeg et nytt og bedre liv fra i dag av. Nemlig med mitt første interiør-bilde!
Aldri har vel kvinner hatt flere arenaer å mislykkes på! Jeg har prøvd å se litt tilbake i mitt eget liv, for å finne ut når det gikk galt.
-Jeg burde nok ha fått flere barn, og gjerne litt tett, slik er jo trenden i dag. Et barn er ikke nok til å oppnå troverdighet som MOR. Det hjelper ikke at jeg er veldig fornøyd med det barnet jeg har, så lenge det bare er han. Jeg var nok all for ung da jeg ble mor også, i dag bør man
visst være småbarnsmor når man er i 40-årene.
-Jeg burde nok ha gjort et annet yrkesvalg. Jeg husker godt den dagen jeg sluttet på mitt daværende arbeidssted for å starte på sykepleierutdanningen.
En av mine kvinnelige kolleger, en dame som jeg hadde hatt som forbilde og respektert, rynket på nesen og sa følgende:
-At du ikke heller vil bli lege, du som er så flink og all ting!
Allerede da burde jeg skjønt at jeg var på gale veier. Nå blir jeg minnet om min totale mangel på status nesten daglig, i form av spørsmål og utsagn som for eksempel:
-Søster, kan du finne en vase til disse blomstene?
-Vennen, kan du ta ut dette bosset og finne et glass med vann?
Jeg tror ikke at noen med bachelor -grad i for eksempel økonomi blir kalt for ”vennen” i profesjonelle sammenhenger. Kanskje heller ikke i private sammenhenger, når jeg tenker etter.
Ingen ville heller finne på å spørre en ingeniør om å finne en blomstervase heller. Men den største og viktigste mangelen på status og anerkjennelse får jeg demonstrert hver måned, i form av min egen lønnsslipp!
-Jeg burde ha satset mer på hus&hjem&livsstil. Jeg synes hjemmet mitt er greit, men det er ikke ”bonytt”-fint. Hvis man sammenligner det med disse oppussingsprogrammene, så er det mer ”før” enn ”etter”, mer ”shabby” enn ”chic”.
Fritiden er også feil. Jeg leser de gale bøkene. Har aldri strikket et pledd. Reiste til Lanzarote, når jeg burde ha reist til Machu Piccu. Veltet meg på en strand på Kreta i stedet for å sykle i Toscana. Men først og fremst har jeg feilet når det gjelder dokumentasjon. Det har blitt for lite bilder av cupcakes og hageblomster. For lite blogging om nye sofaputer og lamper. Derfor starter jeg et nytt og bedre liv fra i dag av. Nemlig med mitt første interiør-bilde!
P.S.
Etter at jeg hadde skrevet dette, og hadde sett litt på bildet, fant jeg frem støvsugeren. For selv som sjuskete husmor, er jeg mislykket.
Godt skrevet i forhold til kvinnedagen Cathrine . Saken er at du gjør nesten alt det som kvinner tilbake i femtiårene pluss utdannelse og nå full stilling . Min Mor var hjemmegående og hadde god tid til sine gjøremål . Vi kom hjem fra skolen til kjøttkaker og en blid Mor. I tillegg var hun aktiv med i foreninger,broderte duker til basarer m.m . Fikk ikke spurt henne om hun syntes livet hadde vært misslykket , men det kan jeg ikke få svar på i dag. Konklusjon : Jeg håper hun ville svart nei på det. I dag er kvinner fri til og utvikle seg fritt ,men velger du utdannelse, arbeid, mann,hjem og barn blir du dobbeltarbeidende og det kan føre til at mange kvinner føler seg i perioder misslykket en kan ikke rekke alt . Kvinnekampen må stå på for kortere arbeidsdag når en er småbarns Mamma og Pappa m.m! God påske! Hilsen Vigdis S.
SvarSlett