D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Audun Undulat flyg i stova glad
og vil ikkje i Buret inn.
Men ved Varmepumpa god,
Der sit med nykjøpt iPad
han gamle Tor i ro.
Der sit han trygg og drøymer
og stryk det blanke Brett.
Og alt i Verdi gløymer
medan neven er meir enn svett.
Brillene av Nasen glapp,
men han liksom kjenslene gøymer
og lastar ned ein App
Som hogga utor Stein
han sit ved Stovebord.
Fjesfargen er heller klein,
det kjem nokre fælslege Ord
Han skrik: No vert eg gal!
Men innan Mor og bornet græt i kor,
har han lasta ned Kabal.
fritt etter Veslmøy ved rokken, Haugtussa. Tilgi meg, Arne Garborg!
søndag 30. oktober 2011
søndag 9. oktober 2011
iSyk 1.0
Jeg har aldri sett på meg selv som noen datanerd. For meg begynte datatidsalderen på videregående, med EDB(!) valgfag. Som en av 30 elever i klassen, fikk jeg bruke en av skolens åtte PC'er i en skoletime ca hver 3. eller 4. onsdag. For meg var dette i minste laget til å tenne den store gnisten, konklusjonen min etter endt skoleår var at dette kom jeg aldri til å få bruk for. Neste skoleår valgte jeg drama i stedet.
Selvsagt er jeg forlengst blitt innhentet av den elektroniske virkeligheten. Selv i min jobbhverdag innen pleie&omsorg, blir mer og mer av arbeidstiden tilbragt foran en PC. Dette har jeg til felles med de aller fleste av mine medsøstre, enten de ,som jeg, jobber på sykehus, i hjemmebasert omsorg eller hvor som helst ellers.
Men det er ikke bare yrkesutøvelsen innen helsesektoren som digitaliseres. Også brukerne av våre tjenester; pasientene, har tatt informasjonstekno-bølgen. Og apropos bølgen, så er det jo mye snakk om eldrebølgen som snart innhenter oss. De som er eldre i den forestående eldrebølgen, vil ikke være som de eldste i dagens samfunn!
I dag har vi fremdels gamle mennesker som noterer med gråblyant i almanakken sin, som synes at alt var mye bedre under krigen, som kaller meg for "søster" og har så stor respekt for legene at de ikke tør å ta øyenekontakt, langt mindre stille spørsmål. De eldre i den kommende eldrebølgen kommer til å være helt anderledes.
Når generasjonen av selvrealiserere blir gammel og hjelpetrengende, komme helsevesenet til å møte nye utfordringer. Vi kommer til å stå ovenfor pasienter som stiller helt andre krav, og som er vante til å få det slik de vil. Rike og velutdannede kommer de til å ligge der i sykesengene, det vil si, disse menneskene går ikke og legger seg før det passer dem selv! De vet allerede det meste om sine sykdommer, og om hva som finnes av behandlingsalternativer, for det har de allerede googlet. De er klare til å shoppe seg tjenester andre steder, hvis de tjenestene de blir tilbudt, ikke er tilfredstillende.
Fortroppene til denne bølgen av eGamlinger har allerede nådd helsevesenet. Jeg har hatt pasienter som ikke har blitt skremt til apati av min hvite uniform, og som har nektet å ta medisinene sine! Selvsagt fordi de hadde googlet og funne ut av disse pillene er direkte giftige, vil medføre sterkt redusert livskvalitet og en for tidlig død. Det er ikke lett å møte slike pasienter uten å bli rød i hodet og svett i "dei mjuke hendene".
På grunnlag av svært uklare omstendigheter har jeg blitt en slags lokal ressursperson innen IKT på min egen arbeidsplass. Stort sett fører dette til at jeg stadig får spørsmål jeg ikke kan svare på, men av og til fører det noe godt med seg. Her forleden fikk jeg komme på konferansen "Helse er vIKTig", og fikk mange nye impulser. Høydepunktet var likevel siste foreleser, Eirik Newt (astrofysiker og forfatter). Han snakket om morgendagens pasienter, og om hva som allerede finnes av elektroniske tilbud og tjenester for den som vil ta kontroll over egen helse og behandling. Utviklerene av slike tjenester har for lengst gått vekk fra PC'en og kastet seg over de mulighetene som smarttelefonene gir. Millioner på millioner bærer iPhonen med seg over alt. Det finnes tusenvis av medisin- og helseapper som kan lastes ned, dette segmentet av markedet er det som øker mest! Alt fra slanke-trening-fitnessprogrammer, til iStethoscope (dette ble veldig populært med flere millioner nedlastninger på et par dager), hjertemonitorering og en rekke andre tjenester man ellers står på venteliste hos en spesialist for å få utført.
Jeg lurer på om fastlegen min er forberedt på dette?
Men tilbake til møtet med fremtidens pasienter. Kanskje vår rolle blir å vise vei gjennom informasjonssjungelen, å hjelpe pasienten til å finne sin plass i kunnskapsmalstrømmen.
Når det gjelder pasienten som nektet å ta medisinene sine, så viste det seg at han manglet verdifull informasjon . Han hadde skaffet seg all mulig kunnskap om medisinene sine, men forsto ikke hvorfor det var så viktig at nettopp han skulle ta dem.
Det finnes foreløpig ingen nedlastbar app som heter selvinnsikt. Den type viten må vi finne ut av selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)