Mannen i mitt liv fyllte 50 år, og jeg hadde vært på vakt lenge. Vi har sett mange eksempler på sterkt avvikende oppførsel fra menn i denne aldersgruppen. Det begynner gjerne forsiktig, med et ønske om å ta vare på helse og kropp. Tre ganger spinning pr uke blir raskt til Skarverennet, Bergen-Voss eller enda mer ekstreme utskeielser. Men for mange er ikke dette nok. Hun som var jevngammel og jevngrå der hjemme, blir byttet ut i en markedsføringssekretær på 29. Er han heldig, rekker de kanskje 14 dager på Alcudia før hun er gravid med tvillinger. Overraskende mange aldrende menn setter igang med kull nr 2, nattevåk og bleier (disse mennene deltok nok minimalt da deres første kull ble født, -for 25 år siden). Disse mennene, som heller burde engste seg over tilstanden til kransarteriene sine, engster seg i stedet over å ikke rekke barnehagen i tide.Heldigvis er det ikke alle menn som takler overgangsalderen på denne måten. Likevel er de mer ekstreme i sitt uttrykk enn vi kvinner, som stort sett finner trøst i rødvin og mørk sjokolade. En del menn velger å kompensere for svinnende potens og vikende hårfeste med hestekrefter. Hver vår ser vi det samme: Patetiske sortkledde mannslinger med sølv i tinningene og artritt i knærne. Fulle av gikt og vare for værforandringer, må de ta løpefart for å klare å slenge det ene beinet over motorsykkelsetet. Nyinnkjøpte kjøredresser skjuler støttebandasjer og brokkbind, der de brummer i 50 km/t i retning Os. Etter mange timer og tre-fire nestenulykker kreker de seg skjelvende av sykkelen. Vårens første tur er unnagjort, det er herlig å være mc-entusiast! Sterkt ulykkesutsatte som de er, er det et tankekors deres fremskredende alder gjør dem til dårlige organ-donorer!
Men tilbake til min egen, menopausale ektemann. Jeg har ikke blitt byttet ut med en blond, verpesyk spinning-intruktør. Alt for mye stress, gidder ikke, sier min kjære. Hva er det så som kan få hjertet hans til å slå raskere? (Bortsett fra en velfylt vedstabel eller evt en rask atrieflimmer.) Jo, han ønsker seg en Porsche.
Den aldrende sportsbilentusiasten og den ditto bikeren er i samme båt. Slik er livet litt sørgmodig: Den bilen eller sykkelen man hadde sett bra ut sammen med som 25-åring, sjelden oppnåes før man er 50+. Og ofte ikke da heller.
Dette med Porsche var nytt for meg, eller kanskje jeg ikke hadde lyttet godt nok. Jeg prøvde imidlertid å sette meg inn i saken (man er da tilhenger av kunnskapsbasert praksis!), og fikk vite at det var Porsche 911 som var Bilen. En ny verden åpenbarte seg, med hestekrefter og design. Jeg lekte meg på hjemmesiden til produsenten, og kreerte min egen virtuelle 911.
Jeg lærte også dette: Når man bor i Bergen, er det ikke bare å ta en svipptur til Sverige for å se på en bil. Dessuten har jeg ikke 300 000 krone å bruke på en bruktbil i 50-års presang til min kjære. Og det skulle jeg så gjerne!
Tenk å kunne ha plassert en Porsche med en stor rød sløyfe rundt i tunet, og sagt: Gratulerer med dagen , min kjære! Denne skal du få fordi du ikke har byttet meg ut i noe nytt og bedre. Denne har du fortjent etter alle årene med fornuftige, kjedelige biler. La oss presse våre middelaldrende kropper ned i setene og kjøre inn i solnedgangen!
Men ,med mindre Norsk Tipping har et bidrag, får det bli med drømmen. Min kjære 50-åring må nøye seg med noe som mange andre aldrende sportsbil-ønskende mangler, nemlig en ektefelle som forstår han litt.
